Det ytre av orkideene er nesten alltid iøynefallende

Det ytre av orkideene er nesten alltid iøynefallende. Få arter har fargede blader, ellers råder det grønne. Man savner fargerikheten i dem, som er karakteristisk for mange tropiske planter når det gjelder løvverk, ofte forheksende øyet med en fløyelsaktig glitrende glans eller andre effekter. Noen ganger får du inntrykk, at orkideene redder alt, bare for å overskygge alt med skjønnheten i blomstene. Vi kjenner fargede blader av Phalaenopsis schilleriana, Paphiopedilum callosum, P. sukhakulii, Macodes petola, Haemaria misfarger u.a. Men det er få i forhold til det store utvalget av arter. Pseudobulbs og blader er overveiende grønne; gir noen ganger sterk eksponering, hvis det i det hele tatt tolereres, en rødlig skjær. Til tross for denne ensartetheten er det en viss attraksjon i å observere planter som ikke blomstrer. Etter å ha overvunnet de første vanskelighetene, vil orkidéelskeren snart kunne vurdere plantens korrekte tilstand. Ligger utvilsomt i utviklingen av røttene, det nye instinktet og dets dannelse rettferdiggjør utsiktene til fremtidig blomstring. Men å vokse alene gir tilfredshet, fordi det bekrefter, den retten ble gjort. Som bare søker å blomstre, vil ikke være i stand til å vente på den lange utviklingstiden. Jeg kjenner mange orkideevenner, som kjøper mindre eller små planter ikke bare av økonomiske årsaker, men av lyst, å kunne oppleve utviklingen deres selv. Ved å gjøre et forsøk på å fremme vekst, gjennom alle bekymringer og vanskeligheter blir de "deres" helt egne skapninger, som hjertet henger til.

Legg igjen et svar

e-postadressen din vil ikke offentliggjøres. Nødvendige felt er merket *